Helt personlig og unike begravelser skriver VG

VG setter fokus på begravelser. Mange har andre ønsker enn det helt tradisjonelle. Ikke alle ønsker å følge de gamle tradisjonene, og jeg synes det burde være en menneskerett å få velge det som passer til egen overbevisning, tro og ønsker. Les intervjuet jeg gjorde med VG her

Teksten under er hentet fra VG+ 24.november 2015.

Hjemme, på hytta, på fjellet.

Pia Cyrén mener folk må få ha avskjeds seremonier akkurat der de vil ha dem, og startet et alternativt begravelsesbyrå i Oslo for tre år siden. Selv vil hun at asken etter henne skal skapes om til tre diamanter.

– Folk er forskjellige. Det synes jeg at begravelser også skal være, sier begravelses agent Pia Cyrén.

Mange er kanskje ikke klar over det, men det er lov å ha den siste avskjeden akkurat der man ønsker. Det trenger ikke skje i et kapell eller en kirke. Cyrén opplever at stadig flere vil ha seremonien et helt annet sted.

–En av de vakreste og mest personlige begravelsene jeg har vært i var til et lite barn hjemme i stuen. Søsknene hadde laget egen vuggesang og tegninger, og kosebamsen ble lagt i kisten før alle sa farvel og lokket ble satt på. En stor kirke eller et nakent kapell hadde blitt helt feil for den lille, sier hun.

Helt personlig begravelser

For ett og et halvt år siden åpnet Pia Cyrén begravelsesbyrået Den siste reisen i Oslo. Det er lite som minner om et tradisjonelt byrå: Her er det ingen kister, ingen urner eller gravsteiner på utstilling. Det er lyst, hvitt, blankt – og med et lite sjøgløtt. Hittil har 250 nordmenn registrert seg på nettsidene til byrået og planlagt sin egen begravelse.

Mulighetene er mange. Skal begravelsen være i et kapell eller kanskje ved sjøen? Skal du kremeres eller ikke? Hvilken kiste vil du ha? Hva slags blomster? Champagne i seremonien, eller ikke? Den som vil ha noe helt spesielt kan få designet sin helt personlige kiste. Eller en helt unik gravstein fra kunstneren Nico Widerberg. Du kan velge å få asken din spredd i naturen. Eller sende den til Nederland, der karbonet utskilles, legges i press og varme i 12 måneder, for så å bli til én eller flere diamanter.

Strenge regler

– Hvorfor må alle seremonier holdes i et kapell eller en kirke? Hvorfor må det være minst tre salmer? Jeg synes alle fortjener akkurat den begravelsen de selv ønsker. Den siste avskjeden skal være preget av nærhet, ikke av upersonlighet og avstand, slik mange opplever en begravelse i kirken, sier Cyrén.

Det kjenner ikke biskop Halvor Nordhaug seg igjen i. Han mener kirken tilbyr en gravferdsordning som «ikke er spesielt rigid». Og sier det er gode muligheter til å påvirke begravelser gjennom musikkvalg og minneord. Men når man først har valgt en begravelse i en kirke, sier han, er det noen regler man må forholde seg til.

– Enkelte ønsker å vise en video, som en siste hilsen i kapellet. Det opplever jeg er å ta det for langt. Det bryter med atmosfæren og er et uttrykk som ikke passer inn i stemningen. En gravferd er ikke en familiesammenkomst med film. I minnesammenkomsten etterpå derimot kan slike personlige uttrykk være fine.

TENKER NYTT

Pia Cyrén startet det alternative begravelsesbyrået Den siste reisen for tre år siden. Nå har 250 nordmenn registrert seg på nettsidene og er igang med å planlegge sin egen begravelse.
– Tvert imot. Å planlegge og å legge til rette for sin egen avskjed sammen med sine nærmeste er til stor hjelp for de etterlatte. Mange er engstelige for å ta feil avgjørelser midt i den dypeste sorgen. Når noen dør i Norge i dag skal de gravlegges eller kremeres innen ti dager. De dagene skal det tas forferdelig mange valg.

Hvis begravelsen allerede er planlagt har de etterlatte en annen ro og trygghet. Og under seremonien sier mange at de føler de nærværet av den som har gått bort, nettopp fordi det er han eller hun som har fått være med å prege den.

2460346

Begravelsesblogg

I disse dager starter hun også Norges første begravelsesblogg. Der vil hun inspirere folk til å lage sine helt personlige begravelser og  avskjedsfester. Målet er å vise hva som er mulig å gjøre i en begravelse.

– Vi må ta tilbake døden, sier Cyrén.

– Jeg vil ufarliggjøre det å snakke om den og skape debatt om eierskapet til døden. Kirken har lagt rammene for folks begravelser altfor lenge.

Grotesk

Biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug synes det er naturlig at folk har tanker og meninger om sin egen begravelser. Men han er ikke begeistret for at stadig flere ser på døden som en privatsak.

– Et dødsfall er en viktig begivenhet. Ikke bare for den nærmeste familien, men også for alle som stod personen nær. Det kan være venner, kolleger, naboer. Når man velger å ha begravelser på hytta fratar du samtidig mange mennesker muligheten til å ta et skikkelig farvel. Det synes jeg veldig lite om. Familien må ikke legge beslag på den avdøde. Å lage diamanter av de døde synes jeg grotesk. Da blir jo alle andre fratatt muligheten til å sørge ved et gravsted.

Men ikke alle ønsker et gravsted, mener Pia Cyrén.

– Døden rammer alle, også små barn og mennesker uten store nettverk. Noen har en legning eller tro som gjør at de ikke vil gravlegges på en kirkegård. Ikke alle er en del av «storsamfunnet», som biskopen snakker om.

Vil bli en diamant

Pia Cyrén forteller om et eldre lesbisk kjærestepar som ønsker en helt annerledes begravelse. En av kvinnene er syk. De siste månedene har de planlagt begravelsen hennes. Hun vil ikke ligge på en kirkegård, for hun sier at hun aldri har følt seg velkommen i kirken. Derfor vil de ha avskjedsfesten hjemme i hagen. Der har de to har vært lykkeligst. De har kjent sola varme på hagetrappen om morgenen, spist lange middager med venner og sittet ute på fløyelsmyke sommernetter. Alle vennene skal inviteres. Trærne skal være pyntet med lykter, og urnen med asken skal stå på et eget bord under hele hageselskapet. Gjestene skal få champagne og en pose med blomsterfrø. Disse skal de så i et stort bed i hagen. Så kan hun som skal leve videre alene se at akkurat som kjærligheten mellom de to, så vil bedet vokse seg frodig og vakkert. Urnen skal sendes til Nederland. Der skal karbonet i asken skapes om til en diamant som skal settes inn i forlovelsesringen.

VARER EVIG

Pia Cyrén tror mange nordmenn i fremtiden vil velge bort et gravsted og velge alternative løsningeri fremtiden. Selv vil hun at asken etter henne skal skapes om til tre diamanter.

Hittil har 21 nordmenn har valgt å bli en slik edelsten. Akkurat nå ligger asken til 17 personer i press og er i ferd med å bli diamanter. Prosessen tar mellom 10 og 12 måneder, og skjer i Nederland. Karbonet i asken blir skilt ut og legges under enormt press og varme. Til slutt blir resultatet blir en feilfri rådiamant. Cyrén forteller at de fleste som har valgt å lage en diamant av kremasjonsasken, har opplevd å miste et barn.

– Jeg synes det er en vakker avslutning på livet. Selv skal jeg bli til tre diamanter. Én til mannen min og en til hver av sønnene mine, sier Pia Cyrén.

Kjær aske

Askespredning blir stadig mer populært her til lands. Hver tiende nordmann ønsker å få spredd asken sin i naturen når de dør, viser en ny spørreundersøkelse gjennomført for Gravferdutvalget i fjor. Siden 1996 har det vært tillatt å spre kremasjonsasken «med vinden», på åpent hav, fjellet, i større elver og innsjøer, gitt at man har tillatelse fra Fylkesmannen.

Eksklusive kister

Tidligere var det slik at begravelsesbyråene valgte kisten til begravelsene. Nå velger de pårørende selv, og etterspørselen etter større utvalg har ført til at nye aktører har kommet på banen. I Danmark har flere designere tegnet egne likkister. Blant dem er Jacob Jensen group som har lansert «Diamant». Kisten er laget med fasetterte overflater og er speilblank – rød, hvit eller svart.

Døden koster

Organisasjonen Virke, som representerer 80 prosent av begravelsesbyråene i Norge, opplyser at en gjennomsnittlig gravferdsfaktura ligger på mellom 30.000–40.000 kroner. Prisen på døden varierer fra sted til sted i Norge. Noen kommuner tar for eksempel en avgift for å tilby kremasjon, andre ikke, ifølge NRK. Å få en grav et annet sted enn i hjemkommunen kan også koste dyrt. I noen kommuner er det gratis, i andre koster det opptil 18 000 kroner.

Flest vil ha kristen begravelse

31 prosent av oss ønsker å bli kremert og gravlagt i urne, mens 42 prosent vil bli gravlagt i kiste, viser en undersøkelse Statistisk Sentralbyrå har gjennomført. De fleste vil ha kristen begravelse. 66 prosent svarer positivt til dette. Mens 26 prosent svarer at de ikke ønsker en religiøs begravelse.

Les Reportasjen i VG+

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestEmail this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *