Sorg på alvor

Det finnes ingen riktig måte å sørge på. Gråt, sinne, vemod, lettelse, skyldfølelse, maktesløshet eller raseri. Alle følelser kan trigges, som regel samtidig.  Sorg skaper et kaos av følelser.

Noen velger å isolere seg fra omverden og kryper inn i sin egen boble, orker ikke snakke med noen. Og kommer ut igjen når de er klare.

Andre igjen åpner opp hjemmene sine og slipper alle inn. Deler sorgen med familien, venner, kollegaer og naboer. Deler sorgen i alle sosiale media, tenner lys og legger blomster på graven. Noen gråter seg sårøyd, og andre igjen feller ikke en tåre. Det betyr ikke at de ikke har like tøff sorg. Sorg er ingen konkurranse

Blandede følelser

Å være eitrende forbannet fordi livet er så utrolig urettferdig, og føle maktesløshet fordi du ikke kunne gjøre noe fra eller til. Eller kanskje er det lettelse og vemod fordi noen endelig fikk slippe å lide, som er de sterkeste følelsene.

Ingen følelser er mere riktig enn andre. Det er ikke bare å «ta seg sammen» eller «ta det pent». Det blir så viktig å ta følelsene og sorgen, på alvor.

Sorg og savn

De merkeligste situasjoner kan vekke til livet savn og lengsel. Lukter, smaker,steder eller musikk. Helt plutselig og helt uforberedt, hjertesmerten blir uutholdelig.

Livet går videre

Det viktigste du kan gjøre om du har noen rundt deg som er i sorg er å vise at du er der, ser dem og kan hjelpe om de ønsker. Møt de på deres egne premisser. Spør hva du spesifikt kan hjelpe til med. Vær en venn.

Sorg tar tid. Vi klarer ikke å omstille oss til en ny virkelighet over natten. Gradvis kan det bli lettere å tenke på, og snakke om døden uten at de vonde følelsene blir for overveldende. Etter hvert kommer den nye hverdagen, og livet går som videre som aldri før.

Hver og en må tas på alvor i sin sorg, all sorg er personlig.

Noen å snakke med.

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on PinterestEmail this to someone

3 kommentarer

Morten Besshø

En meget god tekst!
Jeg har stor respekt for arbeidet ditt, og opplevde 2015 som et år i sorgens tegn med fire dødsfall i både familie og vennekrets.

Vær en venn, – det er godt sagt.
Ikke bare for de som blir igjen, for det er jo som regel det som de ulike opplevelsene handler om, hvordan de etterlatte opplever tomrommet, men det er minst like viktig å være der for selve «hovedpersonen» …

Jeg fikk lyst til å dele en tekst fra en av mine egne opplevelser:
http://mortenbessho.com/2015/08/07/musikk-pa-reisen-siste-hilsen-fra-en-engel/

Reply
Pia Cyren

Du skriver fint om det å være en venn i sorgen i ditt innlegg, og varmer en begravelses planlegger sitt hjerte å lese at du har begynt å sette regi på din egen avskjed. Vi får krysse fingre for at du får gjøre mange korrigeringer på spillelisten din før den skal brukes.

Reply
Gunn-Anita Rysjedal

Fint og riktig skrevet. For meg er sorgen og smerten over tapet av min sønn blitt en del av meg. Eller kanskje er det jeg som er blitt en del av sorgen. Uansett, jeg går hånd i hånd med. Sikkert resten av livet.

Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *